Hierggenjárgga/Härrgenjárrga substas – Hernes forteller

bølgene bølger innover neset
evige sykluser
danner liv

årene
kommer og går
og med ett
er det
i går
nå
i morra

framtida er her
den nye byen
med de blågrønne korridorene
folkelivet skal finne seg til rette igjen
på Hierggenjárgga – Härrgenjárrga – Hernes

forsvaret trekker seg ut av landet
flyplassen flyttes sydvest
og Avinor bygger ut ny rullebane

eldgamle berg må sprenges
trær, røtter, planter, torv og sand rives opp av gravemaskiner
organiske masser dumpes
over kvitsand og havbunn
yngleplass for torsk og andre havskapninger må vike
matfatet til fuglene og andre arter minker
og hekkeplasser på forblåste tuer og knauser
er en saga blott

men den nedbygde naturen
skal kompenseres
landet som igjen kan brukes av folk og fe
skal rehabiliteres

Men kan man virkelig kompensere tapt land?

 

Det eksperimentelle hørespillet Hierggenjárgga/Härrgenjárrga substas – Hernes forteller,
gir lytterne et knippe bruddstykker av livets gang fra fortid, nåtid og fremtid, og er en sonisk fortelling om natur-kultur i evig samspill på Hierggenjárgga/Härrgenjárrga/Hernes. Verket utfordrer dominant historieskriving ved å gi plass til spekulative koblinger, andre arters stemmer og intergenerasjonell kunnskap om et spesifikt sted. Hvilken makt ligger i å eie en historie, og hvordan kan landskapet høres annerledes ut om man lytter dypere?

Vipa/Vuopptaláful, som historisk har hekka på Hernes-myra, er en av artene vi møter i verket. Vipa forsvinner fra kulturlandskapet når myrer og våtmark dreneres og bygges ut og er en kritisk trua art. Når landet står overfor en klimakrise og der tap av biomangfold er nært knytta til nedbygging av natur, er det viktigere enn noen gang å sørge for at Vipa /Vuopptaláful og andre sårbare arter har et verna hekke – og leve område.

Lydverket og tilhørende plakater handler om å knytte oss til nærområdene vi bor i og lever igjennom ulike handlinger. En av disse er å grave fram fortellinger om samiske eierskap til
Bodø/Bådåddjo/Buvvda-halvøya som har både kyst-, pite-, og lulesamisk opphav, å lytte til
intergenerasjonell kunnskap og ikke ta gammel historieskrivning for gitt. Dette arbeidet har foregått gjennom samarbeid og samtaler med bla. lulesamisk kunnskapsbærere Andrine Øvervoll Eivik, Heidi Birgitta Andersen og Eivind Langåsen.

«Som kunstner født sørpå bosatt i Sábme/Nord-Norge er jeg spesielt opptatt av å anerkjenne det samiske og den flerkulturelle befolkninga i Salten og Lofoten/ Lofuohta. Det å kunne lytte ydmykt, skaffes oss kunnskap der man mangler det, gi ressurser og skape dialog, er det vi sammen trenger for å få en god byutvikling og for en mulig framtidig forsoning.» - Elin Már Øyen Vister

Medvirkende:

Anne-Marie Austad, biolog/rådgiver, Dokkadeltaet
Barn fra Jentoftsletta barnehage, lulesamisk avdeling
Jan Wasmuth, økolog
Per Arne Mikalsen, Falck , arbeidsleder flyside, Falck

Fortellerstemmer:

Andrine Øvervoll Eivik
Anne-Cecilie Pedersen
Heidi Birgitta Andersen
Ken-Philippe Tete
Sander Andersen

Musikk, vuolle, lyd, stemmer:

Andreas Mjøs, opptak forteller stemme, miks og mastring
Barn ved Jentofsletta barnehage, lulesamisk avdeling
Elin Már Øyen Vister, komposisjon, feltopptak, klipp, diverse opptak
Heidi Birgitta Andersen, Haŋŋá, vuolle
Julia Karen Olea Paulsen, Haŋŋá, vuolle
Ola Høyer, kontrabass
Robert Jønnum, innspilling og råmiks av kontrabass
Robin Støckert, Soundscape studios – teknisk system, lydinstallasjon
Trygve Misvær, Burddogájse vuolle / Børvasstindan´s joik (acapella)

Verket inneholder også:

Haŋŋá luohti / Havellas joik i form av kontrabassimprovisasjoner v. Ola Høyer
Susanne Lundeng – Havella (Drag, 1994)
Vegard Øyen – Ærfugldun in My duvet (Piano Waltzes in Major, 2021)